For mange nordmenn med omfattende gjeldsproblemer kan tanken om å flytte til et lavkostland virke fristende. Kanskje kan man bo billigere i Thailand, Spania eller Tyrkia, og dermed lettere holde hodet over vannet økonomisk? Enkelte vurderer også om det er mulig å «rømme» fra gjelden ved å bosette seg permanent i utlandet. Realiteten er dessverre at dette sjeldent løser problemet, og kan faktisk gjøre situasjonen verre for de fleste.

Gjelden forsvinner ikke av seg selv

En grunnleggende misforståelse er at gjeld automatisk blir borte når man flytter ut av Norge. Det gjør den ikke. Kreditorene beholder sine krav, og de har gode muligheter til å sikre at disse ikke foreldes. Det er riktig at ordinære pengekrav normalt foreldes etter tre år i Norge, men det finnes viktige unntak når skyldner har flyttet til utlandet.

Foreldelsesloven har en særskilt bestemmelse som gir en tilleggsfrist på inntil ti år når skyldner har forlatt landet. I praksis betyr dette at foreldelsesfristen først løper ut ett år etter at skyldner flytter tilbake til Norge, så lenge man er innenfor denne tiårsrammen. Kreditorene kan også avbryte foreldelsesfristen ved å iverksette rettslige tiltak, enten i Norge eller i det landet skyldner befinner seg i. Større krav vil kreditorene normalt sikre på denne måten.

Utleggstrekk fungerer også i utlandet

Dersom du mottar inntekt fra en norsk arbeidsgiver eller ytelser fra NAV, har kreditorene gode muligheter til å få gjennomført utleggstrekk selv om du bor i utlandet. Siden 2005 har Høyesterett klargjort at dette er fullt mulig, og det har ført til en endret praksis på området.

Alle saker som gjelder utleggstrekk for nordmenn bosatt i utlandet behandles sentralt av Namsfogden i Oslo. Dette gjelder uavhengig av hvor i Norge du bodde før du flyttet ut. Namsfogden kan nedlegge trekk i lønn, pensjon, trygd og andre ytelser som utbetales fra Norge.

Lavere levekostnader gir høyere trekk

Her kommer den store overraskelsen for mange som tror de kan slippe unna ved å flytte til et billigere land. Når Namsfogden i Oslo beregner hvor mye som skal trekkes, tar de hensyn til kostnadsnivået i det landet du faktisk bor i. De bruker internasjonale sammenligninger av kjøpekraft og levekostnader for å justere livsoppholdssatsene.

Siden prisnivået i Norge er blant de høyeste i verden, vil en omregning til lokale forhold i de fleste andre land medføre at du får beholde langt mindre til livsopphold enn du ville gjort om du hadde bodd i Norge. Hvis du for eksempel bor i Thailand eller på Filippinene, hvor levekostnadene er vesentlig lavere, vil livsoppholdssatsen settes tilsvarende lavere. Resultatet blir at en mye større andel av inntekten din kan trekkes.

I praksis betyr dette at vinningen går opp i spinningen. Du får riktignok lavere utgifter, men du får også beholde mindre penger. Gjelden blir kanskje betalt ned raskere, men du vil ikke sitte igjen med noen økonomisk fordel sammenlignet med å bli boende i Norge.

Les mer om prisnivå i forskjellige land, byer og steder i verden her.

Når kan det være aktuelt likevel?

Det finnes enkelte spesielle situasjoner hvor en flytting til utlandet faktisk kan gi mening økonomisk. Dette gjelder først og fremst personer som har inntekter eller formue i utlandet som norske kreditorer ikke enkelt kan nå. Dersom du mottar lønn fra en utenlandsk arbeidsgiver, eller har midler i utenlandet som ikke er oppgitt til norske myndigheter, kan kreditorene ha begrenset mulighet til å inndrive disse.

Det er viktig å presisere at gjelden fortsatt vil eksistere juridisk, og at det er risiko for at kreditorene kan forsøke inndriving i det landet du bor i dersom det anses som et rimelig verneting. Men i praksis kan det være vanskeligere og dyrere for kreditorene å drive inn mindre krav på denne måten.

En annen situasjon hvor flytting kan vurderes, er dersom du uansett ikke vil eller kan søke gjeldsordning i Norge. Kanskje har du allerede hatt gjeldsordning tidligere, eller kanskje du ikke oppfyller vilkårene fordi gjelden er for ny eller av en art som gjør at det vil virke støtende å få gjelden slettet.

Gjeldsordning er normalt det beste alternativet

For de aller fleste nordmenn med alvorlige gjeldsproblemer vil det være langt bedre å søke om gjeldsordning enn å flytte til utlandet. En gjeldsordning innebærer normalt at du betaler det du kan i fem år, hvoretter restgjelden blir slettet. Dette gir deg en reell mulighet til å komme deg videre med livet.

Du kan faktisk søke om gjeldsordning selv om du bor i utlandet, så lenge du oppfyller de øvrige vilkårene. Hovedkravene er at du må være varig ute av stand til å betale gjelden, at du har forsøkt å løse problemene på egen hånd først, at du som hovedregel ikke har hatt gjeldsordning tidligere, og at det ikke skal virke støtende at du får gjeldsordning.

En gjeldsordning behandles av namsmannen, som beregner hvor mye du kan betale basert på inntekt, boutgifter og livsoppholdssatser. Etter fem år med betaling etter evne, blir restgjelden slettet. Dette gir deg en reell slutt på gjeldsproblemene, i motsetning til en utflagging hvor gjelden fortsatt henger over deg.

Risikoen for økende gjeld

Et viktig poeng er at gjelden normalt ikke står stille mens du oppholder deg i utlandet. Rentene løper fortsatt, og dersom kreditorene foretar rettslige skritt for å sikre kravet, vil det påløpe saksomkostninger og andre utgifter som legges til gjelden. Over tid kan dette bety at gjelden vokser betydelig, selv om du ikke foretar deg noe.

Kreditorene har også anledning til å begjære konkursåpning mot deg, selv om du bor i utlandet. En konkursåpning vil kunne få alvorlige konsekvenser for din fremtidige kredittmulighet og økonomiske handlefrihet, også når du eventuelt flytter tilbake til Norge.

Praktiske utfordringer ved liv i utlandet

Utover de rent økonomiske sidene av saken, er det mange praktiske utfordringer knyttet til å bosette seg permanent i et fremmed land. Du må forholde deg til lokale visumsregler, språkbarrierer, kulturforskjeller og tilgang til helsetjenester. Mange nordmenn undervurderer hvor krevende det kan være å bo permanent i et annet land, spesielt uten et økonomisk sikkerhetsnett.

Dersom du mottar trygd eller pensjon fra NAV, må du også forholde deg til reglene for eksport av slike ytelser. Enkelte ytelser kan ikke eksporteres, eller kan bare utbetales i begrenset tid til personer bosatt i utlandet. Dette kan skape ytterligere økonomiske utfordringer.

Hva med foreldelse i praksis?

Selv om det teoretisk sett er mulig at gjeld kan foreldes hvis du bor lenge nok i utlandet, er dette sjeldent realistisk i praksis. Kreditorene er normalt oppmerksomme på å sikre sine krav, særlig når det dreier seg om større beløp. De vil avbryte foreldelsesfristen ved å ta ut forliksklage, få utleggstrekk eller på andre måter foreta rettslige skritt.

For at gjelden skal bli foreldet, må du i praksis bo i utlandet i lang tid uten at kreditorene foretar seg noe. Dette er lite sannsynlig, spesielt for krav over en viss størrelse. Det er også verdt å merke seg at dersom du anerkjenner gjelden, for eksempel ved å inngå en nedbetalingsavtale eller bare erkjenne at du skylder pengene, vil dette starte en ny treårig foreldelsesfrist.

Når bør du heller søke hjelp?

Hvis du vurderer å flytte til utlandet primært på grunn av gjeldsproblemer, bør du i stedet søke råd og veiledning om de mulighetene som finnes i Norge. Kommunene har økonomisk rådgivning som er gratis, og NAV kan også gi veiledning om økonomi og gjeld. Det finnes også gjeldsrådgivere og advokater som spesialiserer seg på gjeldssaker.

Det kan være fristende å tenke at man kan «starte på nytt» i et annet land, men realiteten er at gjelden følger med. I stedet for å flykte fra problemene, vil det i de aller fleste tilfeller være bedre å ta tak i dem direkte gjennom det norske systemet for gjeldsordning. Dette gir deg en reell mulighet til å bli gjeldsfri etter fem år, fremfor å leve med en gjeld som aldri forsvinner.

Konklusjonen for de fleste

For et svært begrenset antall personer i helt spesielle situasjoner kan det å flytte til et lavkostland være en brukbar løsning. Dette gjelder primært personer med inntekter eller formue i utlandet som norske kreditorer ikke kan nå, og som ikke har mulighet til å søke gjeldsordning i Norge.

For den store majoriteten av norske gjeldsofre vil en slik løsning derimot ikke fungere. Gjelden forsvinner ikke, kreditorene kan fortsatt ta utleggstrekk i norsk inntekt, og du vil få mindre å leve for på grunn av de justerte livsoppholdssatsene. I tillegg kommer alle de praktiske utfordringene ved å bosette seg permanent i et fremmed land.

Den klart beste løsningen for de fleste vil være å søke gjeldsordning i Norge. Dette gir en reell slutt på gjeldsproblemene etter fem år, og du slipper usikkerheten som følger med å leve i utlandet med ubetalt gjeld hengende over deg. Å flykte fra gjelden er sjelden svaret – det er bedre å ta tak i den.